17.06.2
Sist søndag var jeg invitert med på orkidétur, men da hadde jeg ikke anledning. Gleden var stor da Willy som arrangerte turen, inviterte meg på tur i etterkant.
Jeg møter Willy klokka seks på ettermiddagen, og vi starter på turen oppover mot Knabben.
Willy er godt kjent i området, vet hvor otkidéene er. Noen av dem gjemmer seg, andre står der klare til å ønske oss velkommen. Bare se, men ikke røre.
De første som tar imot oss denne sommerkvelden, er flekkmarihånd. I likhet med skogmarihånd har den flekker på bladene. Den er en av Norges vanligste orkidéer.
Sammen med disse orkidéene finner vi orkidéen nattfiol. Den er hvit, den er også relativt vanlig, men jeg har ikke sett den før. Jeg har sikkert gått forbi den mange ganger uten å se den- det er jo lettere å se blomster med sterkere farger.
Det er ut som om denne er populær blant maurene!
Det er ikke lett å få fine bildet av slike blomster når jeg bare bruker kamera på mobilen. Jeg prøver meg på ett bilde av naboblomsten, denne gangen uten maur.
Men nei, det blir ikke så bra. Bildene til Willy blir nok av en helt annen kvalitet.
Husker en gang jeg møtte Willy i skogen, han skulle fotografere orkidéen rød skogfrue. Han rigget seg til med kamera, stativ og lang linse- det er kanskje ikke det det heter, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Det ble flotte bilder, ja noe helt annet enn de jeg tok med mobilkameraet….
I dag nøyer han seg med litt enklere utstyr.
Vi går videre oppover, og snart er vi på Knabben. Knabben er antakelig det stedet i Solbergelva der det er tatt flest bilder. Utsikten er jo bare helt fantastisk!
Willy har tidligere fortalt meg om en idyll litt innenfor Knabben. Det er et lite tjern som ligger litt bortgjemt, omkranset av siv og myr, nå i sin grønneste prakt.
Tjernet heter Tjernsøye.
Men vi skal videre, og snart er vi inne på stein der vi har Svarttjern nedenfor oss, Grønt, frodig og vakkert i skogen!
Vi forlater stien for å begi oss ned til orkidéene. Jeg har tidligere sett bilde av marisko, og jeg venter meg noen lave planter, orkidéer som er godt gjemt. Skal si jeg blir overrasket!
De er ikke vanskelig å få øye på der de står, det er som om de har ventet på oss, og nå ønsker de oss velkommen til sitt rike.
De er vakre, høyreiste og fargerike.
Jeg tar avstandsbilder og nærbilder, og synes bildene blir bra – selv bare med mobilkamera!
Marisko er en av de sjeldne orkideéene i Norge, den er rødlistet og ble fredet i 2001. Som så mange andre planter har den flere navn, og ett av dem er Olavsbolle. Minner jo litt om em bolle, men jeg synes nok at marisko er et finere navn!
Jeg er så glad for at Willy har tatt meg med hit, skikkelig snilt av ham å stille opp etter den offisielle turen. For en opplevelse!
Det er ennå tidlig kveld, fotballkampen begynner ikke før ni, sier Willy, og vi rekker enda en avstikker før vi begir oss på hjemveien. Men først skal vi ta med oss et par orkidéer til.
Brudespore fant jeg tidligere i uken, og vi finner den også nå. Den er ikke helt utsprunget ennå, derfor er den ikke helt lett å få øye på.
Brudespore finnes flere steder i landet, og jeg har tidligere funnet mange av dem rundt Borgtjern.
Den siste orkideen vi finner i dag, er flueblomst.
I likhet med marisko ble den fredet i 2001. Den er også på listen over truede arter.
Denne hadde jeg aldri lagt merke til hvis ikke Willy hadde vist meg den, jeg tar et par bilder, men de blir ikke noe gode i det hele tatt. Ikke lov å kopiere fra nettet, heller, men du kan jo selv google den og finne ut hvordan den ser ut,
Jeg nevnte en siste avstikker, og den går til et lite tjern dom heter Brillene. Det et to bittesmå tjern som ovenfra kan se ut som et par briller. Vi får ikke sett dem ovenfra, men fint er det uansett der de ligger omkranset av myr og lyng.
Vi går tilbake via Knabben, og der skal to jenter campe til dagen etter. Det skulle gjerne jeg også ha gjort!
Kokka seks over ni er vi hjemme igjen, og igjen tusen takk til Willy!
Håper han er fornøyd med at Italia vant igjen, denne gang 3-0 over Sveits.
Det er i alt 34 viltvoksende arter av orkidèer i Norge, og 24 av dem finnes i Drammen. Ikke alle er fredede, men vi oppfordres til å la dem stå i fred- bare se, men ikke røre!
