Klokka er halv åtte, jeg har turtøy på, og går ut i tussmørket. Merker godt at det er blitt høst nå, både på temperatur og på naturen. Nå må jeg ha på meg lange tights og overdel med lange ermer. Farvel til korte tights og t-skjorte – for en liten stund. En liten stund? Ja, for i november kan jeg ta det frem igjen, på Tenerife. Gleder meg enormt til det!
Men i dag er jeg altså godt kledd. Jeg går min vanlige morgenrunde, til Batteriet, og på hjemoverveien har jeg ulike alternativer alt etter hvor langt jeg vil gå. I dag tar jeg den korteste varianten, 3,6 km.
Det er småkjølig, kjenner jeg, rundt ti grader. Soloppgangen skal være kvart på åtte, men det ser ikke ut som om det blir noen soloppgang i dag.
Det rasler når jeg går i løvet på bakken. Trærne blir mer og mer ribbet for blader. Mye av løvverket er blitt brunt, også på trærne, men det er fortsatt fargeklatter igjen.
Slike morgenturer gir god tid for refleksjon. Tidligere gikk jeg denne veien til jobb hver dag, og da dreide tankene seg om de utfordringene og gledene dagen ville gi. Noen dager var de problemfylte utfordringene i flertall. Deilig å slippe det nå, nå kan jeg i stor grad selv bestemme hva slags utfordringer jeg vil ha, og i dag dreier de seg ofte om aktivitet og trening.
Akkurat nå tenker jeg det ville ha vært veldig fint om jeg klarte å gjennomføre en morgentur hver eneste dag, før frokost. Det er så absolutt ikke fristende å gå ut hver morgen, men det er jo så deilig å komme inn igjen etterpå!
Mens jeg går her, kommer jeg nærmere og nærmere toppen. I starten er det ganske flatt, men det er en liten stigning opp til Batteriet.
På toppen er det vanligvis en fantastisk flott utsikt, men i dag er det skyer i horisonten. Det er rett nok glimt av blå himmel, av rosa skyer også, men totalinntrykket er grått.
Her oppe på Batteriet er det mange ulike vekster. Det er nypebusker, og det er hagevekster som berberis og mispel. Hvordan har de kommet hit, tro? Kan det være at noen har fjernet dem fra hagen sin og kastet dem her?
Nå på høsten er de ganske så dekorative med sine røde bær.
Jeg snur og går tilbake. Forresten, lurer du på hvorfor det heter Batteriet? Det heter egentlig Geithol batteri, Det var en befestning her, og den ble påbegynt i 1898. Den var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Her var det et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner.
Det ble ikke noen krig, i dag er alle kanonene borte, men rester av dekningsgraven er her fortsatt.
Like før jeg kommer hjem igjen, finner jeg noen rødkløver ved siden av stien. De er ikke mye røde lenger, har fått en mer lys lillafarge, men vakre er de uansett.
Etter litt over førti minutter er jeg hjemme igjen. Jeg blir ønsket velkommen av ny beplantning i urnen utenfor blokka. Et par av beboerne har sørget for det. Vakkert!
Nå skal det smake godt med frokost og en kopp kaffe eller to! En flott dagen!
Ønsker deg en fin dag!