08.04.21
Dagens tur går som så ofte før gjennom Hundremeterskogen og opp til Knabben. Det er bart og fint, men vi merker at vi – av en eller annen grunn- synes det er mer slitsomt å gå oppover i dag enn det det var i går. Tenker at det bare er slik, ting går ikke like lett hver dag. Men vi kommer oss opp etter hvert!
Men i dag skal vi ikke stoppe her, vi har tenkt oss til Solbergvarden. Vi går ned i skaret og opp igjen på andre siden. Synes det er så pent der vi går opp fra skaret. Sola skinner, og vi ser oss godt for slik at vi ikke tråkker på en hoggorm eller to, men vi ser heldigvis ingen.
Vi fortsetter med stø kurs mot Aslakkane, og det er bart og fint store deler av veien. Vi krysser de små broene, og jeg må selvsagt ta bilde av dem. Synes det er så fint at noen sørger for at alle vi andre kommer oss tørrskodd over våte partier. Det heter vel egentlig klopp, ikke bro.
Foruten at det er praktisk, er det også veldig idyllisk, spesielt ved klopp nummer to.
Etter hvert som vi nærmer oss Aslakkane, er det mer snø i terrenget, men det går fint å gå her med joggesko. Ikke noe problem!
Noen få steder er det et tynt islag, og jeg må ta med et siste bilde av iskunst fra denne sesongen.
Like før vi når Aslakkane, eller kanskje vi skal si nederst på Aslakkane, er det to små fine fosser om renner ned på svabergene. Jeg synes det er veldig fint her med alle de flotte svabergene. Et helt spesielt sted.
På Aslakkane ligger steinene spredt utover svabergene, og i dag koser de seg i solsteuken. Det gjør vi etter hvert også når vi setter oss ned for å spise.
Men først passerer vi bålet vårt fra turen i januar. Det ble ikke noe ordentlig bål den gangen, men morsomt å se at kvistene er her fortsatt. Den gangen var det veldig kaldt, og ikke særlig fristende å sette seg ned for å spise.
I dag er det helt annerledes. Sola skinner, og det er lite vind. Vi er blitt klissvåte på ryggen, og skifter til tørt tøy. De våte klærne legger vi til tørk.
Mari er alltid veldig stilig, også på tur. Ta bare en titt på bildet nedenfor. Grønn jakke, grønn termos, grønn sekk og grønt på koppen. Litt sort på jakka som går igjen på buksene og står godt til ulltrøya. Selv skoene står i stil til resten.
Ja, ja, jeg går med mine sorte bukser, blå jakke og cerisefarget ullundertøy. Termosen er brun, og koppen min er grønn. Ikke samme stil på meg, nei!
Det er bare så godt å sitte her, kjenne sola varme så godt. Vi hører ikke mye fugjelsang her, men vi hører bruset fra vannet som renner nedover.
Etter en deilig spisepause rydder vi etter oss og setter kursen mot Solbergvarden. Vi går et stykke oppover, men velger å snu da det fortsatt er en del snø her. Vi vil heller prøve igjen om et par uker.
Ved den første kloppen på vei ned igjen, tar vi til høyre og går i retning Svartjern. Det er fint og bart også denne veien. Snart er vi ved stikrysset der vi kan ta til høyre og gå ned til Svarttjern.
Vi velger å gå mot Svarttjern selv om vi vet at stien i starten går i ulendt terrreng. Men det skal vise seg at det er ekstra ulendt nå! Den harde vinteren med tunge snøfall har gjort at mange trær har måttet gi opp. De er brukket og ligger over stien. Det er rene hinderløypa!
Det er ikke bare tynne trær som har måttet gi tapt, også tykke trær har brukket, som fyrstikker.
Mari og jeg går utenom, vi går over og under. Å gå under er ikke alltid like lett med en sekk på ryggen, men vi kommer oss velberget gjennom hinderløypa, godt hjulpet av mye latter og godt humør! En fin trim!
Snart er vi nede ved Svarttjern, og det er fortsatt is på vannet. Om et par måneder kan vi bade her!
Jeg tar med et siste bilde ved Svarttjern. Det er tatt ved demningen, der vannet renner ut.
Herfra tar vi skogsbilveien litt oppover mot Solbergfjell igjen før vi tar av ved Reidunvarden og følger stien ned mot Stenseth.
På veien ned treffer vi en mann som også er utenpå tur. Vi blir stående å prate en stund, og er alle enige om hvor heldige vi er som har en så flott natur og et så flott turterreng, rett utenfor stuedøra. Vi vet ikke hva han heter, men leser han dette, kjenner han seg igjen. Vi benytter anledningen til å sende ham en hilsen.
Dette er enda et eksempel på hvor fint det er å stoppe opp og slå av en prat med folk vi møter. Alltid hyggelig!
Dagens tur var på litt over 10 km.
