Mandag morgen, 18 grader og sol. Kan det bli bedre?
Klokka er bare syv når jeg går ut denne morgenen. Jeg går rett opp i skogen, og på min vei dit er jeg omkranset av blå blomster.

Blomsten er vakker, men den har et ekkelt navn- den heter ormehode! Det er mye av den rundt her, hele skråninger kan være dekket av denne planten. Blått så langt øyet kan se.

Ganske så snart er jeg på stien. Mens jeg går her, hører jeg plutselig noe som får meg til å tenke på ekorn. Lyden av krafsende klør, liksom. Jeg stanser og ser opp, og der, der på en gren, ser jeg det brune, søte ekornet. Jeg tar frem telefonen og får knipset et bilde før den klatrer og hopper videre.
Et herlig morgenmøte!

Jeg går videre på stien uten de helt store hendelsene. Jeg ser ofte rådyr her, på våren og på høsten, men nå, på sommeren, er det sjelden de oppholder seg her.

Snart kommer jeg til svabergene. Noen kaller det flaberg, andre svaberg. Uansett, det er renskurte berg.

Renskurte berg på alle kanter. Dem er det mye av her i Solbergelva.

Men jeg skal videre, og går ned på lysløypa igjen. Følger denne til jeg er hjemme igjen. Frokosten venter, nok en dag med den beste starten jeg kan tenke meg!