Labbeløyper blir det i år også. Men hvem lager dem?
Jo, det er vi selv som lager dem, vi som går i skogen, på beina. Å gå tur i en godt opptråkket labbeløype, er veldig fint, men å tråkke en labbeløype, det er ganske så tungt.
Denne uken har det kommet mye snø, og det betyr at labbeløypene må tråkkes på nytt. Heldigvis er det to som har gått foran meg denne januardagen, og de har hatt en enda hardere jobb enn det jeg har nå.
Jeg går opppver, der hvor det her tett med gran- eller furutrær, er det ikke så veldig mye snø, kun tjue cm eller noe sånt. Andre steder når snøen meg til godt over knærne.
Det er mye fint å se på min vei oppover. Halve furustammen er her dekket av den mykeste snø, den andre siden er helt fri for snø.
Løvtrærne blir ekstra fine når snøen legger seg rundt greiner og kvister.
Istapper dannes, skarpe loddrette spyd.
Alltid godt å komme hit, da er det ikke så langt igjen!
Endelig oppe!
Vanligvis bruker jeg rundt tretti minutter hjemmefra og opp til Knabben, i dag bruker jeg litt over en time. Men i morgen går det kanskje litt fortere. Jo flere ganger vi tråkker labbeløypa, jo bedre blir den!
Flink:-)
Takk. 🤗