Julemarked på Røros og i Trondheim er to forskjellige ting. På Røros var julemarkedet i en gate, på begge sider av gaten. Her i Trondheim er bodene plassert på torget i sentrum, det er et pariserhjul her, og et stort mattelt. I tillegg er det telt der du kan få deg noe å spise eller drikke.

Du har et større utvalg av mat på markedet i Trondheim, mens det er mer av skinn og tekstiler i Røros.
Så kommer det store spørsmålet: Hva liker jeg best?

Jeg må så absolutt si at jeg foretrekker julemarkedet på Røros. Det er mer oversiktlig, det er mer intimt, og det er bedre plass. Her i Trondheim er det svært mange mennesker, og vi går i kø, i en saktegående kø. Nå skal jeg tilføye at vi var på Røros på torsdag ettermiddag og fredag, i Trondheim i dag, på lørdag. Det kan nok ha litt å si mht folkemengde.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Mens julemarkedet i Røros varer bare noen dager, kan du besøke julemarkedet i Trondheim fra 4. til 22. desember. Det er mange altså muligheter for å besøke julemarkedet her uten å måtte gå i en saktegående kø!

Vi kjøper kransekake på julemarkedet, og så forlater vi markedet til fordel for gallerier og shopping. Tre damer på tur, noen liker shopping, andre ikke, og jeg er den som ikke liker det. Heldigvis er det ikke bare klesbutikker. Interiørbutikker og gallerier er det også, så da er det noe for enhver smak.

Men det beste av alt, er når mørket kommer. Skal si byen blir stemningsfull når dagslyset er borte!

Nidarosdomen – så vakker etter mørkets frembrudd.

Vi går gjennom denne porten, samme port vi så i dagslys tidligere i dag.

Vi går ned til elva, til Bakkelandet. Her er den gamle bybroa. Den første broa som ble bygget her, ble tatt i bruk i 1685. Ny bro ble bygget i 1861, og Den Gamle Bybro er i dag et av Trondheims karakteristiske kjennetegn, og den kalles også «Lykkens portal».

Lykkens portal- for et navn!

Broa har fått sitt navn etter Oskar Hoodøs sang og vals-

Nidelven

Langt i det fjerne bak fjellene blå,
ligger det sted jeg har kjær.
Dit mine tanker og drømmer vil gå,
alltid du er meg så nær.

Refreng:
Nidelven, stille og vakker du er,
her hvor jeg går og drømmer.
Drømmer om deg som jeg hadde så kjær,
nu er det bare minner.
Den gamle bybro er lykkens portal,
sammen vi seiler i stjernekorall.
Nidelven, stille og vakker du er,
her hvor jeg går og drømmer.

Stille den renner i måneskinns glans,
gjemmer på minner vi har.
Der kan man kjenne den lykken som fans
en gang i ungdommens dans.

Denne sangen regnes som Trondheims bysang.

Det har tidligere vært biltrafikk på denne broa, men nå er den permanent stengt for biltrafikk.

Går du ut på broa, har du den vakreste utsikt både oppover og nedover elva.

Vi er tilbake på hotellet rundt seks, og når jeg kommer til denne trappa, går minnene tilbake til 2012 eller noe sånt. Trond og jeg besøkte Eirik, og han skulle på studentball den helgen vi var her. Ballet var på Prinsen, der vi også bodde, og jeg husker ennå hvor flott Eirik var da han gikk opp denne trappen, på vei til ballet i andre etasje.

Søndag inntar vi en velsmakende og rikholdig frokost før vi begir oss til jernbanestasjonen.
Olav Tryggvason – monumentet på torget er lyssatt i en vakker blåfarge, og vil fortsatt være her neste gang vi kommer på besøk. Monumentet ble reist i 1921, og det er 18 meter høyt. Olav Tryggvason var Norges konge i 995-1000, og han var byens grunnlegger. Byen, den gangen kalt Nidaros, var Norges hovedstad i perioden 1030 til 1217.

I skrivende stund sitter vi på toget hjemover, og her skal vi sitte i mange timer.
Som alltid blir det godt å komme hjem, i kveld en gang!