Jeg har vært mye borte den siste uken, og det er derfor ekstra hyggelig å ha med Aisha på tur igjen. Planen er å gå via Aslakkane til Knabben og å ta en ekstra sløyfe for å få med meg de vakre mariskoorkidèene.
Regnet den siste tiden har gitt vann til bekker og elver, har også gitt fultighet til alt det grønne. Vakkert og frodig!
Blir så glad når jeg kan gå på stier som denne. Grønn idyll.
Aisha leder an! Hun snur seg og lurer på hvorfor jeg skal ta bilder hele tiden! Men hun er veldig tålmodig og venter til jeg er klar til å gå igjen.
Etter å ha gått rundt fem kilometer, tar vi inn på stien som skal føre oss til orkidéene. Trolig mer spennende for meg enn for Aisha!
Plutselig er de der, rett ved stien. Marisko.
Så flotte farger og så vakre! I motsetning til de fleste andre orkidéene er disse ganske store og lett å få øye på. Men du må vite hvor du skal lete, da!
Jeg tar bilder, snur og går samme vei tilbake. Plukker med meg en bukett liljekonvall – det blir vel årets siste bukett. Men det er også andre blomster her-
Blåfjær
Tiriltunge, også kalt Maria gullsko
Skogstorkenebb
Blodstorkenebb
Aisha og jeg setter kursen mot Knabben, må jo innom der.
Furua står der og venter på oss. Nydelig utsikt!
Aisha har blitt en skikkelig Knabbentraver, alltid koselig å ha henne med på tur!
Jeg skriver meg inni boka og så starter vi på nedoverbakkene.
Snart hjemme igjen! Dagens tur ble på 8,7 kilometer i deilig junivær. Takk for at du er en så fin turkamerat, Aisha!
Jeg sender ofte varme tanker til dem som frivillig legger til rette for at andre skal ferdes trygt i naturen. De merker løyper og stier, de lager klopper slik at vi ikke skal bli våte når vi krysser våte partier. De fjerner trær som faller over stiene, og noen plukker til og med opp andres søppel.
Willy er en av disse, og han har ofte bidratt på stien som tar oss til Knabben. Denne våren har han, sammen med en annen, satt opp et skilt der den marine grensen gikk etter siste istid. I forkant hadde han funnet punktet ved stien som var 202 meter over havet.
I dag fant jeg en del av dette skiltet. Det var et metallskilt, og det var tydelig at noen hadde brukt stor kraft for å ødelegge skiltet. Jeg skjønner rett og slett ikke at noen kan gjøre slikt, helt utrolig, tenker jeg. Trist også.
Året startet veldig bra hva fysisk aktivitet angår, men den siste måneden har jeg vært temmelig sløv, synes jeg selv da! Har ikke noen unnskyldning for det, det er bare blitt sånn.
Men alle kan få en ny sjanse, og i dag blir det en liten morgentur på meg!
En god start på dagen! En god start på uka! Lag deg en god start du også, på din måte!
Det var jo varslet veldig dårlig vær i dag, og det ble både regn, hagl, lyn og torden. Men det var ikke langvarig, og vi fikk en veldig fin dag med godt fiske og fine naturopplevelser. Så kommer ettermiddagen , vi spiser middag og gleder oss til en kveld ved bålpanna.
Men så kommer regnet, da! Det bøtter ned, kan du si! Dette bildet er tatt i halvsyvtiden om kvelden, jeg tekster med Eivind, og vi blir enige om å vente til klokka er åtte.
Klokka blir åtte, men det regner fortsatt, litt sånn on and off. Vi drøyer det derfor til klokka halv ni.
Se nå- til og med et solgløtt! Jeg finner frem tørre stoler, puter og pledd, tenner opp i bålpanna, og snart er vi samlet.
Nesten skyfritt nå!
Vi får en fin kveld, praten går lett, og rugda flyr over hodene våre. Rugdetrekket.
Det er snart sankthans, og det er lyst veldig lenge. Der er et par uker siden vi så stjernehimmelen, nå kommer vi til å legge oss før stjernene dukker opp.
Men det blir mørkere, og lyktene tennes.
Bålpanna har gledet oss i et par timer, og snart går det mot natt.
Den som ventet på noe godt, venter ikke forgjeves. I alle fall ikke denne kvelden!
Vi hadde tenkt å reise hjem i dag, regn og styrtregn hele dagen var varslet for et par dager siden. Men i dag våkner vi til sol – og noen mørke skyer. Vi blir en dag til, vi!
Vi pakker fiskeutstyr og tar bilen til steder der vi vet det er kulper i elva.
Vi har ikke kjørt så veldig lenge før regnet bøtter ned, men vi er kledd for regn også, vi!
Dette er dagen for fisketurer. Først en tur til en av kulpene i elva. Vi har i tidligere år alltid fått fisk der, men så langt i år har vi ikke fått napp en gang. Det er svært bratt nedover til kulpen og selvsagt tilsvarende bratt opp igjen!
Vi kommer oss trygt ned, og Trond fester mark på kroken og er klar for første kast. Like spennende hver gang!
Duppen ligger der, virvler rundt nede i kulpen. Men- det er ikke antydning til fisk, ikke et eneste napp. Vi prøver et nytt kast og enda ett, og så gir vi oss.
Vi klatrer opp igjen, tar tak i blåbærlyngen som hjelper oss oppover. Blåbærlyng sitter godt i bakken og egner seg godt når vi skal ha noe å holde i.
Vi kan selvsagt prøve andre kulper, men bestemmer oss for å gå opp til hytta igjen. Trond skal sette opp viltkameraet, og jeg skal gå tur / fisketur sammen med Hanne, Solveig og Eivind.
Vi tar en lett lunsj, og så er jeg klar for dagens andre fisketur- uten mark og dupp, men med sluk. Vi skal nå gå fra vann til vann, og min nevø Eivind, han er fiskeren. Ny fiskestang har han også, så dette lover godt!
Vi går først til Ivarsbu, må selvsagt ta noen bilder der.
Det første fiskevannet vi tester ut, er Svarttjern. Det er flere flotte rasteplasser og fiskeplasser rundt Svarttjern, og vi vet at det er mange som har fått stor ørret her.
Eivind fisker, mens vi damene, Solveig Hanne og jeg er opptatt med å ta bilder. Fisken lar seg ikke lure i dag, og ette fem seks kast går vi videre til neste vann, Taraldtjern.
Eivind tar frem fiskestanga igjen, og det er alltid håp i hengende snøre! Men neida, det blir ikke noe fisk her, heller.
Vi ser mye vak her, men fisk blir det altså ikke. Men vannet har mer å by på, ikke vannliljer ennå, men bukkeblad. Dette er planter som vokser i vann, og de finnes fra sør til nord, fra øst til vest.
Vi går videre, og neste stopp blir Fiskelaus. Tenk å kalle et vann for Fiskelaus! Det kan jo tyde på at det er lite fisk der! Men jeg tror heller det er motsatt, at det er mye fisk der og at navngiveren vil få andre til å gå forbi…
Dette er et vann vi ofte går forbi også, vi pleier å raste ved neste vann, Øyangen.
Men Fiskelaus er jo et vann med flere fine rasteplasser, ja leirplasser også. Man kan telte her eller tilbringe natten i en hengekøye rett ved vannet. Bålplasser er det også.
Vi ser flere vak her, så fiskeløst er det ikke! Men vil fisken la seg lure? Nei…
En såpass lang tur gjør at jeg blir skikkelig tørst, og det smaker veldig godt med litt solo. Må jo drikke opp mitt vinterlager! Det ble ingen påsketurer i snø dette året, og da får jeg heller kose meg med solo på turer på barmark!
Ved Fiskelaus er det også høstfarget osp. Høstfarget i starten av juni. Jeg har sett det i flere år, og det er på unge, lave trær.
Vi går videre til Øyangen, og her møter vi en rar skapning. Han strekker seg ut over vannet, det er akkurat som om han skal passe på at ingen tar fisken hans. Jeg tror han prøver å skremme alle som kommer med fiskestang…
Men Eivind lar seg ikke skremme, han, finner en fin plass, og gjør sitt første Øyangen-kast. Så følger det andre, det tredje….
Vi damene tar selvsagt bilder. Det er nok av flotte motiver her!
Ikke minst er det artig med den lille vannpytten oppå fjellknausen.
Eivind tar et fjerde kast, et femte og et sjette. Snart er det middag, fiskemiddag…
Sigurd Ole ringer og lurer på hvor vi er, og vi bestemmer oss for å gå raskeste veien tilbake til hytta, via Fjellseterlia.
Det blir ikke tatt mange bilder på vår tur tilbake til hytta, men denne tua med bjørneskjegg må jeg bare ta bilde av!
Vi er svært tørste der vi går, og gleder oss til å komme tilbake til hytta – og en øl. Det blir tre glass på meg, alle går ned på høykant, og da er det godt at det er alkoholfri øl det er snakk om!
Klokka nærmer sg halv sju, og vi går bort til Hanne og Sigurd Ole. Vi er klare for dagens store fiskemiddag! Vi benker oss rundt bordet, og der, på et fat, ligger den….
Den er så stor, så rosa og flott- laksefileten som ble kjøpt på Nordbysenteret. Norsk laks kjøpt i Sverige, billigere der enn det vi hadde fått i Norge. Ikke kortreist mat, akkurat, men et veldig godt alternativ når fisken ikke biter på Skrim! 😂
En nydelig dag for mot slutten, og vi kan se tilbake på fisketurer uten napp, men med flotte naturopplevelser!
Ja, det er han, og dagliljer er det beste han vet. De er snauspiste!
Det er det første jeg ser når vi kommer opp på hytta igjen. Blomsterbedet ligger rett foran meg, og dagliljene er staudene helt ytterst på høyre og venstre side av bildet. Det er ikke helt lett å se at det er noe der…
Jeg har tatt med meg to spanske margeritter, og disse planter jeg i bedet. Om haren liker margeritter eller ikke, vil jeg nok snart finne ut av!
Steinbedplantene har han ikke rørt, og noen av dem er nå i ferd med å starte blomstringen.
Jeg er spent når jeg går bak hytta der kjøkkenhagen er. Hvordan går det der? Er alle jordbærplantene spist opp?
Det ser ut som om lille harepus ikke er helt sikker på om han liker jordbær. Noen av plantene er nesten ikke rørt, andre planter var nesten snauspist sist gang vi var her, men nå har de begynt komme seg igjen. Da er det altså fortsatt håp!
Spinaten trives godt, og den er tydeligvis ikke i harens meny.
Det samme gjelder for gressløk, timian og vårløk.
Dillen er kommet opp, tror jeg vil så litt mer denne gjengen slik at jeg har dill hele sommeren.
I tillegg til de spanske marerittene har jeg denne gangen tatt med meg en tomatplante. Vil gjerne ha en til, men vil sjekke om haren spiser den før jeg kjøper mer.
Poteter satte jeg sist gang, noe på friland og noe i bøtter. Foreløpig er det ikke noen spirer her.
På denne tiden av året tar jeg alltid med meg blomster til hytta. Jeg plukker dem på vei opp. Trond er veldig snill og tålmodig, finner et sted å sette bilen mens jeg plukker med meg blomster. Nå er det lupiner og hundekjeks som pryder bordet.
I dag skal vi på fisketur. Håper vi får både napp og fisk i dag! Hittil har vi hatt bare napp…
Det er pinse, vi er på hytta, og det er åtte grader ute. Det er også sjette juni…
Det er ikke så lenge siden at Trond og jeg satt ved bålpanna og snakket om været. Det var fantastisk fint vær og det hadde vi hatt hele våren. Varmt og godt- og tørt. Vi håper faktisk på litt regn…
Litt regn, helst om natta, det var det vi helst ville ha. Men det har blitt mye regn, og mye av det har kommet på dagtid. I tillegg har temperaturen sunket betraktelig.
Helgens utfordring fra Margrethe er KIRKE. Vi har helt enkle kirker, vi har stavkirker, vi har domkirker, katedraler og basilikaer.
Jeg er fascinert av kirker, og når jeg er i utlandet, går jeg ofte inn i kirker bare for å oppleve den helt spesielle stemningen. Som regel tenner jeg også lys for mine kjære som ikke er her lenger.
Dette er gamle Fiskum kirke fra ca 1250. Den ligger i nabokommunen, i Øvre Eiker, og flere av mine aner ligger begravet der.
Nedre Eiker kirke er min kirke. Her er mine sønner døpt og konfirmert, mine svigerforeldre ligger på kirkegården her, og her har jeg deltatt i julegudstjeneste i alle de årene jeg var ansatt på Stenseth skole.
Dette er begge enkle kirker, og det er de fleste kirkene i Norge. Enkle og nøkterne.
Men vi har jo noen som skiller seg ut, og da tar jeg med et bilde tatt inne i Nidarosdomen.
Må også ta med Kongsberg kirke, det er koke jeg giftet meg i. Pappa førte sine to døtre samtidig opp kirkegulvet, en på hver side, og var nok skikkelig stolt. ❤️
Jeg har vært i mange kjente katedraler i utlandet, og jeg har vært i mange små kirker. Det som slår meg, er at selv de minste kirkene i utlandet ofte er mer overdådige enn de flotteste kirkene her hjemme.
Det ble nok brukt mye mer penger på kirkebygg og utsmykninger i andre land enn det som var tilfelle her i landet.
Det er en kirke som skiller seg veldig ut fra de andre jeg har vært i, og det er Sagrada Família i Barcelona.
Det er en stor basilika, og den er tegnet av den kjente arkitekten Anton Gaudi. Den ble påbegynt i 1883, men den er fortsatt ikke helt ferdig. Den er bare helt unik og helt fantastisk.
Avslutter denne bloggposten med et vinterbilde av min kirke.
Ingenting er som varme fra ovnen! Ti grader inne når vi kommer til hytta i dag, 11 ute. Det er nesten så det frister å ta på seg ullundertøy!
Men så tenner vi opp i ovnen! Alt ligger klart, ved i vedkurven og ferdig firkantbål i ovnen. Det er bare å finne en tennpose og en lighter, og så er flammene der!
Varmen kommer nesten umiddelbart! Det er helt utrolig hvordan ovnen sprer varme utover i rommet! I løpet av 15 minutter er det 15 grader inne, og borte er alle tankene om ullundertøy!
