Vi er kommet til midten av februar, og jeg er klar for en ny morgentur der jeg møter våren. Det er en vakker soloppgang denne morgenen, og dagen er blitt 3 timer og 17 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.
Soloppgangen er i startfasen, himmelen skifter farge hele tiden. Et skikkelig flammehav i fargene rødt, oransje, gult, rosa og lilla.
Jeg elsker våren, er ikke så glad i vinteren, men jeg vil nok savne soloppgangene etter hvert som våren kommer. Den forsvinner ikke, men den kommer svært tidlig om morgenen etter hvert…
Jeg forlater leiligheten klokka halv åtte, og det er tre kuldegrader ute. Det er blitt mye lysere enn det det var for fjorten dager siden, det er i alle fall et sikkert vårtegn!
En titt på Google forteller meg at blåmeisen er valgt som Buskeruds fylkesfugl. Det var nytt for meg.
Man har vel ikke rukket å velge Vikens fylkesfugl, men nå blir jo Viken delt opp igjen, så da kan jo blåmeisen igjen være fylkesfuglen i Buskerud.
Blåmeisen legger 8-12 egg, og den har gjerne to kull hvert år. Den bygger reiret sitt i hule trestammer eller i fuglekasser, og hunnene mates av hannen under eggleggingsperioden og rugeperioden. Når eggene er klekket, gjerne i mai, mates ungene av begge foreldrene.
Dompapen bygger reiret sitt i tette grantrær, og den legger mellom fire og seks egg. Også dompapen kan ha to kull i året. Hunnen må klare seg helt alene, hun bygger reir og må selv sørge for mat under perioden for egglegging og ruging. Hannen kommer ikke på banen før eggene er klekket og ungene skal ha mat. Da trår både hunnen og hannen til.
Begge fuglene, både blåmeisen og dompapen, er hyppige gjester på fuglebrettet. De er vakre, lett gjenkjennelige, og dersom du ønsker å ha noen innendørs, kan du kjøpe noen fra Hadeland glassverk! 🤗
En koselig bonusopplevelse for meg, dette!
Like etter er jeg borte ved borte ved fossen. I januar var det ikke så mye å se, det var jo ganske mørkt også, og det var mye is og snø. Nå fosser vannet utover og nedover. Nydelig!
Hadde jeg vårt skikkelig tøff, kunne jeg ha tatt et isbad her, men så tøff er jeg ikke.
Vannet renner nedover Solbergelva, og tar en tur innom Karindammen på sin vei mot Drammenselva. Det er ikke mye vann i dammen nå, men om et par måneder vil dette være en idyllisk plass, en fin liten badeplass for dem som ønsker seg en forfriskning!
Neida, det er fortsatt is her, men den er i ferd med å sprekke opp.
Langs utløpet er det mange trær, og jeg vet fra for at det er ulike typer trær. Jeg husker ikke hvilke, men jeg vet i alle fall at det er bjørk, or og lind her.
Hva dette er, vet jeg ikke, men jeg regner med at jeg finner det ut når bladene er på pass. Stammen er skikkelig fin, så rett og så majestetisk.
Og nå, nå er jeg nede ved elva. Himmelen speiles så vakkert i vannet. Et andepar er på vei utover- etter å ha blitt uroet av meg da jeg nærmet meg vannet. Det er synd jeg ikke har med meg noe mat- får prøve å huske på det neste gang!
Sola er nå godt og vel oppe, og snart er jeg inne i alleéen.
Tenk så fint det blir her når lindetræme blir kledd i sin vakre grønnfarge!
Min møte våren-tur ender nede i Solbergelva da jeg drar rett på styrketrening. Kjekt med en så vakker oppvarming som det jeg har hatt i dag!
Gleder meg til neste gang- den første turen i vårmåneden mars! 🤗☀️🤗