Året rundt, Solbergelva – del syv

05.04,21

Det er andre påskedag, klokka er halv åtte, og jeg går ut på min morgentur.

Sola har stått opp for en god stund siden, men det er ganske kaldt. Jeg kjenner det iser i kinnene. En rask titt på Yr.no viser at det er to minusgrader, men at det oppleves som syv. Det blåser, og det er nok vinden som gjør at det oppleves kaldere enn det gradestokken viser.
 
Men nå er det helt bart. Forrige gang, i midten av mars, var det mye snø. Det kom jo et skikkelig snøfall 10. mars, mellom tretti og førti cm. Heldigvis er alt borte nå. Vel, her er den borte, på hytta er det fortsatt skiføre og rundt seksti cm snø i terrenget. 

Før påske kjøpte vi påskeliljer, og satte dem i urner ved inngangen foran og bak blokkene. Tenker det er koselig å bli ønsket velkommen på den måten! 

Dette er første gangen jeg går bare med joggesko, og det er utrolig deilig. Føler nesten at jeg svever bortover stien. Ikke mer piggsko nå. Så deilig! 

Ikke lenger noe snø, heller ikke is. Det er dette jeg har gledet meg til i hele vinter! 

Men med snøen borte, kommer også andre ting frem. Det tar ikke lang tid før jeg ser den første hundeposen, og på min lille morgentur skal jeg finne hele ni slike poser. Skjønner ikke hvordan hundeeiere, noen av dem, vel å merke, kan ta med seg poser, plukke opp møkka, for så å kaste posen fra seg i skogen! 
Vel, jeg skal kjøpe meg noen engangshansker, ta med meg en bærepose og plukke opp dette og annet søppel jeg finner på neste tur. Det kan være mitt bidrag for å skape et bedre miljø. 

Snart kommer jeg til blåveisen. Her i Solbergelva er det masser av blåveis. Jeg er ikke vant til det der jeg kommer fra, der var det kun ett sted det var blåveis, og det var ikke mange der, heller. Men her er det overalt. De er så vakre der de står. Nå, så tidlig på morgenen, har de ikke helt stått opp ennå, det er  kun de færreste som har åpnet øyene for å ta imot de første solstrålene.

 

Blåveisen er ikke fredet, det er noen som tror det, men det er ikke noen vits i å ta den med hjem. I en vase tar det ikke lang tid før den visner, men i skogen lever den lenge og er til stor glede for alle som går forbi. 
Hvitveisen derimot, står lenge i en vase, men den har jeg ikke funnet ennå. Den kommer først noe senere. 

Men hva med trærne? Er det noen vårtegn der? Jeg finner seljetreet der jeg sist gang fant de fIne gåsungene. Nå er de ikke så fine lenger, og det tar nok ikke så lang tid før bladene kommer her. 

Jeg studerer andre trær og ser at det er skudd på flere av dem. 
Jeg er dessverre ikke så god på løvtrær, og kan ikke si hva dette er. Men kan i alle fall si at det ikke tar lang tid før bladene kommer her. 

Jeg er nå kommet opp på Batteriet, og må selvsagt ta noen bilder her også. Zommer inn og får et godt bilde av Jonsknuten som fortsatt er helt hvit der den ligger så fint i horisonten. 

Hva med flere vårtegn? 
Jeg kan starte med fuglene. Fuglesangen er her, og jeg ser et par kjøttmeis og en svarttrost. Svarttrosten er jo et vårtegn, og jeg synes alltid det er så koselig å se den om våren. Den er lett å kjenne igjen med sitt gule nebb. Den preger også skogen med sine vakre triller, men dem hører jeg ikke i dag. 
Jeg tar en titt på bakken. I utgangspunktet ser jo alt brunt eller grått ut, men ser jeg etter, kan jeg se at våren er på vei. Gresset bryter gjennom vissent løv, og jeg ser bladene til blodstorknebb. 

Jeg går hjemover igjen, og der, like før jeg er hjemme, får jeg øye på den, tystbasten. Vil du se den, må du ut i skogen nå. Den er veldig spesiell, den blomstrer på bar kvist, og bladene kommer først senere. Planten er giftig, og du bør derfor ikke knekke en gren for å ta den med deg hjem. Da må du i alle fall vaske hendene veldig godt før du nærmer deg munnen din. Senere på året får planten bær, de er røde og giftige, de også. 

Det er ikke lett å få et godt bilde av den siden det blåser, men du kjenner den lettvigjen dersom du finner den i skogen! 

Vel hjemme igjen må jeg sjekke hvordan det går med løkplantene jeg satte i fjor høst. Jeg satt ned påskeliljer, perleblomster og noen tulipaner. Dette var løk fra blomstene jeg kjøpte i potter i fjor. Tenkte jeg ville sette dem ned i jorden fremfor bare å kaste dem. 

Jeg går inn igjen, og må jo ta med et par bilder av det jeg har sådd inne. Jeg har sådd asters og solsikker, samt chilli. Da jeg sådde chilien, brukte jeg fra røde chilli.Skal bli spennende å se om den bærer frukt etter hvert! 

Ute på terrassen har det skjedd mye siden sist. Jeg tar først med et par bilder fra midten av mars, for så vise hvordan det er i dag! 

Gressløken er på vei opp, og om noen uker kan jeg supplere med andre urter – og selvsagt blomster. 

Jeg fjernet presenningen fra møblene får et par uker siden, og vi fikk tre kvelder der i uken før vi dro på påskeferie. Bare helt herlig å kunne være der igjen. 

Må ta med et bildecollage for å vise hvordan det er der om kvelden. Tenker våren og høsten er den fineste tiden for terrasselivet på kveldstid- det er så stemningsfullt å sitte her, lunt og godt, mens mørket utenfor pakker oss inn. 

Da gjenstår bare å ønske dere alle en helt herlig vår. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg