Nå er det seks år siden vi solgte huset vårt og kjøpte leilighet. Vi valgte en leilighet med nærhet til marka. Tenker det er flott å kunne gå fra leiligheten når vi skal ut i marka, å slippe å ta bilen til et utgangspunkt. Vi er godt fornøyd med valget vi tok den gangen!

Jeg planlegger en litt lengre tur i dag, må bare vente til knekkebrødene mine er ferdig stekt.
Klokka halv elleve legger jeg i vei, iført en rosa topp, parfyme og soppkurv. De to første er for å holde hjortelusene borte, og soppkurv, den må jeg jo ha med meg i disse sopptider. Det kan jo hende jeg finner noe!

Jeg går opp i lysløypa, og følger denne i retning Drammen, Det er kjedelig å gå her, men etter to kilometer kan jeg ta av og følge stien som etter hvert vil ta meg til første mål for turen, nemlig Gamledammen.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Det er bare helt skjønt å komme inn på stien. Mye mer variert, spennende å se om jeg finner noe sopp også.

Det tar ikke lang tid før jeg finner de første soppene. Det er steinsopp, kjempestore forvokste steinsopper. Jeg ser ganske fort at jeg skulle ha gått her for en uke siden – da hadde jeg kunnet plukke mye, da!
Men disse store soppene er ikke særlig delikate, de er svampete i hatten, ofte er de markspiste også. Noen ganger er stilken OK, og jeg tar med meg stilkene dersom de er faste og fine.

Det er som sagt fint å gå i stien, men det er også krevende å gå her. Det går jevnt oppover!
Når jeg kommer til denne bergskrenten, er jeg nesten halvveis. Det er godt å vite!

I tillegg til forvokste steinsopper, er det svært mye tyttebær i terrenget nå. Store flotte tyttebær!

Når jeg går oppover stier som denne, glemmer jeg ofte å snu meg og se bakover. Men her er det så bratt oppover at det bare er godt med en liten pustepause, og når jeg snur meg, ser jeg denne flotte utsikten mot Mjøndalen med Jonsknuten i bakgrunnen.

Men jeg må fortsette, og snart ser jeg dette motivet foran meg. Må jo ta et bilde, da! Bregner får fort fin høstfarge, og de stikker seg ut i alt det grønne.

Etter to kilometer med oppoverbakker og svette silende fra hårfestet, er jeg oppe ved Gamledammen. Herlig!
Her oppe er det badebrygger, benker og en gapahuk. Åssiden KFUK-KFUM laget denne gapahuken etter å ha fått tildelt 75 000  kr fra Sparebakstiftelsen. Den ble innviet i 2021, og er til stor glede for både store og små.

Gamledammen er en idyllisk plass, synes jeg, men så er jeg også veldig glad i vann, da!

Jeg forlater Gamledammen og neste mål er Kjøsterudsetra. Jeg skal nok en gang forsøke en ny vei da jeg har aldri gått til Kjøsterudsetra herfra før.

Jeg roter bitte litt før jeg kommer inn på rett sti, men det gjør ikke noe. Jeg må krysse et par bekker, og det er så fint å se vann i bekkene igjen. Håper på enda mer regn, det trenger vi!

Jeg kommer inn på veien som går til Tverken, og må krysse bekken igjen for å ta inn på Kamstrupløypa før jeg tar av mot Kjøsterudsetra.

Etter alle oppoverbakkene er det nå helt skjønt å gå tilnærmet bortover. Det er rett nok litt stigning, men det merkes nesten ikke. Stien er fin å gå på, jeg finner kantareller, og kommer til et vakkert lite tjern innrammet av en myr i nydelige høstfarger.

Tjernet er virkelig vakkert, og vakre er også blokkebærbladene som pynter opp langs stien i sin røde høstdrakt. Denne planten kalles også skinntryte og mikkelsbær.

Men nå er det tid for lunsj. Jeg setter meg ned på en stein ved stien og nyter min matpakke.
Det er rart med de stedene man tar en nistepause. Neste gang jeg går her, vil jeg huske at jeg satt og spiste akkurat på denne steinen.

Det går fort å gå fra Gamledammen til Kjøsterudsetra. Jeg vet ikke hvor langt det er, kanskje litt over en kilometer.
Kjøsterudsetra ligger på en koselig plass midt inne i skogen.

Jeg kan nå gå tilbake i retning Nerdammen, men jeg bestemmer meg for å forlenge turen ved å gå innom Goliaten.

Goliaten ligger bare en og en halv kilometer fra Kjøsterudsetra, og også her er det en fin sti der det er lett å gå. Jeg finner enda flere kantareller, noen smørsopper og steinsopper. Det blir nok en god middag i dag!

Snart er jeg ved Goliaten. Jeg går rundt vannet, og må selvsagt ta et bilde av hytta også.

Hytta kan leies, det er en turisthytte, og jeg tenker det ville ha vært veldig fint å tilbringe kvelden og natten her, men aller helst i hengekøye. Jeg vil da måtte få med meg noen, jeg tør ikke ligge her helt alene. Er litt mørkredd, jeg! I alle fall på slike steder, så langt fra folk.,

Det er flere fine plasser her der man kan overnatte. Jeg tar en rast ved ett av dem, litt kjeks og saft smaker nå.

Det tar ikke lang tid før jeg får selskap. Endene kommer helt frem til meg, og jeg må selvsagt dele kjeksen min med dem.

Jeg har nå vært ute noen timer, og det er på tide å vende nesa hjemover. Jeg går i retning Kjøsterudsetra igjen og tar snart av til høyre. Jeg legger tilbaketuren via Tiuren, et vakkert hyttetun på en høyde ovenfor Goliaten.
Jeg vil ikke ta bilde tett ved hyttene, nøyer meg med et avstandsbilde.

Jeg tenker dette er fantastisk fint hyttetun, så pent og så velstelt. Tomatene lyser rødt ved hytteveggen, og det er tydelig at stedet er flittig besøkt.

Jeg møter stedets eier, og ber om unnskyldning for at jeg har krysset hyttetunet. «Helt i orden!» sier han, stien går jo gjennom tunet.

Jeg går videre mot Gravningen, og snart krysser jeg en myr ved hjelp av en skikkelig klopp.

Det er en fin sti også her, noen steinrøyser viser at jeg er på rett vei.

Jeg nærmer meg Nerdammenområdet, hadde tenkt å stikke bortom Bjørn som driver plukkhogst her oppe, men vet ikke akkurat hvor han holder til nå. Får satse på at jeg treffer ham neste gang. Tenker han er heldig som har en slik flott arbeidsplass!

Jeg velger å gå om Gravningen, og tar -som alltid- et bilde også her.

Nå kan jeg gå bilveien ned igjen, men jeg velger å ta en av stiene som går nedover lia. Det er så mye bedre å gå på sti!
Det viser seg å være et godt valg, jeg finner både steinsopp, smørsopp, rødskrubb og kantareller.

Det blir etter hvert et stykke på bilvei. Der treffer jeg en av de hyggelige naboene våre, og slår av en  prat før han jogger videre oppover mot Nerdammen mens jeg går nedover. Synes det er skikkelig sprekt å jogge opp til Nerdammen, selv om han jogger i intervaller. Jeg synes det er hardt nok å gå oppover der, jeg!

Turen avsluttes med en etappe i lysløypa, og jeg kan se tilbake på en flott septembertur på rundt fem og en halv time, pauser og soppsanking inkludert.

Og til slutt kan jeg fortelle at det ble mye god sopp, et velsmakende tilbehør til dagens middag!