Ut på tur- til en dansk kirkegård

Ut på tur-selvsagt skal vi det! Det ser ikke helt trygt ut dette været, men vi får ta det som det kommer. Kalvehave er ikke noe stort sted, men stedet har en kirke, og det er målet for formiddagens tur.

Hvorfor kirken? Jo, for der er det en kirkegård, og kirkegårder er alltid spennende.

På veien til kirken, er det en antikvitetshandel. Der må vi ta en stopp. Gammelt servise, glass, bestikk, tekstiler og bilder. Omtrent som hjemme!

Det er et hyggelig ektepar som driver denne, og vi spør om buss til Stege. Vi så jo at det var mange busstopp som var nærmere stedet der vi bor enn der vi gikk av bussen. De kan fortelle oss at det er to veier som heter Havnevej, og her ligger nok mistforståelsen. Det er ikke sikkert at de som fortalte oss hvor vi skulle gå av, oppfattet at jeg sa Kalvehave havnevej.

Vi går videre langs veien der vi gikk i går.
Vi har sjøen på den ene siden, jorder på den andre.

Det er en smal gangvei, og her må man bare passe seg! Plutselig kommer det en syklist bakfra, i rasende fart, og da gjelder det å ikke gå i midten men holde seg pent på siden av gangveien.

Plutselig kommer det tre harer løpende på jordet. Dette er så uventet at jeg ikke rekker å ta bilde før de er ute av syne. Men må si at de er godt kamuflert – det hadde ikke vært lett å få øye på dem dersom de ikke hadde vært i bevegelse!

Vi kommer opptil kirken, og jeg må jo bare ta bilde av disse tulipanene som vokser inntil muren som rammer inn kirken.

Vi går inn porten, og blir vel litt overrasket. Her blir vi møtt av en stor plass, belagt med grus som var raket og velstelt.

Hva hadde vi ventet oss egentlig? Litt gress, kanskje?

Men det er mer grus her, faktisk er det grus overalt. Grus der det hjemme i Norge gjerne er gressplen. Smart det, da, grusen må ikke klippes. Den må, imidlertid, renskes for ugress, og denne må være nyrensket!

Kirkegården er det inn i parseller, og det er lave hekker mellom parsellene. De aller fleste gravstøttene er plassert liggende, dette kan nok ha noe med vind å gjøre.

Det er interessant å lese på gravstøttene også. Her er familiegravstedet til skorsteinsfeiermester
Bækhave. Svart som bek, tenker jeg da…  Ikke særlig pent å tenke sånn, men kunne ikke dy meg!

Vi kommer til en annen del av kirkegården. Her ligger gravstøttene nedfelt i gresset, ganske så tett.
Det er noen kunstige blomster her og der, men estetisk er dette noe helt annet enn de vakre parsellgravstedene.

Utenfor kirken er det en informasjonsplakat som forteller oss at den eldste delen av kirken er fra 1200-tallet, mens neste del er fra 1600- tallet.
Her kan du også se opprinnelsen til navnet Kalvehave.

Vi forlater kirkegården, går et lite stykke langs bilveien, og så kommer vi til en sti som ser ut til å gå langs et jorde. Har sansen for det nederste skiltet her:

Hund i snor, lort i pose! 

Et klart og enkelt budskap.

 Det er koselig å gå her langs jordet.

Etter hvert kommer vi til en tettere bebyggelse, og noen hager er veldig fine, som denne. Her er det heller ikke noen hekk, og det gir oss fritt innsyn.

Nydelige fargeklatter langs steinmuren.

Jeg har helt glemt å kommentere været. Det begynte å regne da vi dro fra kirken, og det tok ikke så lang tid før vi var temmelig våte.
Men det gjør ikke noe. Nå er vi snart tilbake i leiligheten. Det blir finere vær senere i dag!

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg