Sola skinner når vi står opp tirsdag morgen, og denne dagen skal vi tilbringe på Møn, på øya som ligger på en andre siden av broa.
I ti-tiden kjører vi utover mot Møns Klint. Dette er en av Danmarks mest populære naturattraksjoner.
Møns Klint er omtrent seks kilometer lang. De hvite kalkklippene stiger opp fra det turkise havet, når en høyde 128 meter, og på toppen ligger den grønne bøkeskogen. Et turkisfarget hav, hvite klipper og grønn bøkeskog- dette må jo bare være så vakkert! Blir spennende å se!

Dessverre tærer havet på disse klippene, og i oktober 2023 var det et stort skred her. Dette gjør at flere av stiene som går fra toppen og ned til stranda nå er stengt, og man får hele tiden beskjed om at man går her på eget ansvar. Ingen vet når neste skred kommer.

Wow!
Vi drar først til Møn fyr. Her skal det være mulig å komme ned til stranden. Det er kritt fra klippene som gjør gir vannet den spesielle, hvite fargen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

En av nedgangene her er stengt, men vi finner en sti som går nedover. Vi blir på skilt advart om at vi går på eget ansvar. Jeg kjenner at jeg ikke er helt komfortabel med å gå nedover her, men…

Vi kommer oss trygt ned, og satser på at det ikke går noe ras mens vi er her nede.
Vi har ikke den ideelle utsikten herfra, skulle ha vært ute på sjøen og tatt bilder derfra. I turistsesongen er det tilbud om båtturer, men i dag må vi nok legge på svøm dersom vi vil ta bilder fra sjøen og inn mot land. Tror vi ikke satser på det…

Her ser vi tydelig at vannet er farget hvitt av krittet, og på stranda finner vi også mye kritt.

Jeg kan selvsagt ikke la fristelsen gå fra meg, må tegne en smilemann på en av steinene her. Jeg brukte krittsteinen som ligger nede i venstre hjørne på bildet.

Det er mange fine steiner her også, så runde, og så deilige å ta på.

Vi forlater stranda, og kjører videre til Møns klint. Det er her skredet gikk i fjor, og her er det ikke tillatt å gå ned til stranda.

Men oppover kan vi gå! Vi skal nå opp til toppen av klippene. Også her er det skiltet at vi går på eget ansvar….

Det første som møter oss, er bøkeskogen.
Den er som et vakkert eventyr, så grønn og flott!

Gjennom bladverket kan vi skimte hva som venter oss.

Og her, her ser vi en del av klippeveggen. Den minner meg om klippene ved Dover i England, og vannets farge får tankene til å gå til Elafonisi på Kreta.Eller kanskje til Maldivene? Men det er altså i Danmark!

Må bare ta med et bilde til!
Det er stupbratt og langt ned her, og jeg tør rett og slett ikke å gå helt ut til kanten. Noen steder er det gjerder, andre steder sperrebånd, og atter andre steder er det ikke noe stengsel i det hele tatt.

Her er stedet der deler av klippen skled ut i fjor….

Litt lenger bort ser vi trær som står omtrent i løse luften. Vi ser røttene, og trærne er i ferd med å bikke utfor kanten.

Det er virkelig helt spesielt å oppleve dette. Så fargerikt, så vakkert, og så vilt og farlig! Men holder man seg innenfor gjerdene og et stykke fra kanten, går det forhåpentligvis bra!
Kan så absolutt anbefale dette om du legger turen til Danmark!