Bildet er lånt fra nettet.

For femti år siden gikk jeg ut av ungdomsskolen, og i dag skal klassen møtes igjen. Fire av oss startet planleggingen for tre måneder siden, og nå er vi der. Dette blir spennende!
Dessverre er det ikke alle som kan komme, men vi blir 15 av 23. Noen har jeg kontakt med på Facebook, andre har jeg verken sett eller hatt kontakt med siden tiårsfesten eller da vi gikk på skolen sammen.
Vi som har planlagt festen, har hatt to fysiske møter, og resten av planleggingen har vi tatt over Messenger. Så kjekt med digital planlegging!

Regner med at det i dag blir mye mimring.
Husker du kryssordene norsklæreren laget?
Eller konkurransene der det var om å gjøre å være den første til å slå opp i ordlista?
Husker du engelsklæreren vår lærte oss de ulike bh- størrelsene og forskjellen i uttalen på C-bra og Zebra?
Husker du da vi leste Markens Grøde og Den sorte tulipan?
Husker du alle Bellman -visene vi sang i musikktimene?
Eller hva med alle historietimene der vi alltid startet med å synge Mellom bakker og berg og avsluttet med å be Fadervår?
For ikke å snakke om den gangen læreren vår hadde sokken utenpå buksa si uten å være klar over det?
Eller buskene hans som var heist opp med bukseseler?

Den gangen var vi ikke på fornavn med lærerne våre, og det hendte ikke at vi fikk en klem av dem.
I dag er elever på fornavn med lærerne, og det deles ut masser av klemmer. Noen mener det ikke er disiplin i skolen i det hele tatt, men det stemmer ikke. På skolen der jeg jobbet, hilser elevene ved pulten hver dag, i tillegg til at de blir møtt personlig i døra av læreren sin. Det er stort sett god arbeidsro i timene, og trivselen er stor både blant elever og lærere. Men det er klart at vi i dagens skole har utfordringer blant annet med utagerende atferd, men dette gjelder ikke mange elever. På den annen side er dette vanskelig for eleven det gjelder, for medelelever, for elevens foresatte, for andre foresatte, for de berørte lærerne og skolens ledelse.

Akkurat dette har økt i omfang, og den gangen vi gikk på skolen, var det kun noen gutter som av og til sloss. Der skjedde heller ikke ofte. Det var nok mobbing den gangen også, men på en helt annen måte enn det det er idag. Den gangen hadde vi ikke mobiltelefon eller intenett, og vi hadde bare en kanal på TV, og der var det ikke heller mye vold. Idag blir barn og unge eksponert for vold på mange arenaer, ikke minst via mobiltelefon og ved ulike spill.

Nei, nå må jeg pakke og gjøre meg klar. Skal kjøre fem-seks mil, er heldig og får overnatte hos ei av jentene i klassen. Gleder meg, jeg!