Klokka halv åtte er jeg oppe i dag, og en halv time senere ser jeg sola – for første gang denne påsken. Må jo bare ta bilde av den, der den er på sitt korte besøk.
Rart det med sola. Hadde det vært sol hver dag, hadde jeg ikke tatt dette bildet. Men siden det var første og eneste gang denne påsken, ble det veldig spesielt.

Selv om også denne dagen er grå og preget av tåke, må vi ut en liten tur. Solveig og jeg på trugetur, andre på skitur, mens andre igjen koser seg med spill inne på hytta.

Jeg venter litt på Solveig, og labber litt rundt i skogen bortenfor hytta.
Det er så mye fint å se på! Snakk om et vakkert skaperverk!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Like flott er denne, ser nesten ut som greiner på et tre, men det er jo bare lav.

 Og vanndråper da, alltid like fascinerende!

Snart kommer Solveig, og vi går innover Lågstøle. Pappa pleide å gå her, ofte helt alene. Jeg skjønte ikke hva som var så spennende med dette området, det var jo bare vann, myrer og skog.
Men nå er det jeg selv som går her, noen ganger alene jeg også.
I horisonten på bildet er det pappa kalte beitefuruer, furuer der tiuren koser seg med barnålene. Vi ser i dag bare trærne, ikke selve tiuren. Slike trær blir nesten tomme for barnåler i toppen.

Vi ser spor etter storfugl, daggammelt spor og helt ferske spor som disse her.
Jeg kan ikke si om dette er spor etter tiur, orrhane eller rype, men storfugl er det, i alle fall.

 Det er flotte mønstre i snøen også. Der er slike mønstre over et stort område, og jeg kan jo ikke si at snøen er helt hvit! Det får tankene over på forurensning…

Rare trær er det her også. Egentlig en god del av disse, tørre trær som bare står der. Egner seg godt som bålved tenker jeg, men de er jo fine der de står også. Nesten som skulpturer!

Her er nok et rart tre. Hovedstemmen er spjæret, enten som resultat av tung snø eller lynnedslag. Nye greier og nye topper vokser ut, og treet får en helt spesiell form.

Snøen er helt våt i dag, og det tar ikke lang tid før jeg er våt på føttene. Vi klarer å orientere oss i tåka, og snur for å gå tilbake til hytta.

Vi kommer etter hvert inn på turistløypa igjen, og der, der ser vi plutselig bittelitt blå himmel. Den forsvinner igjen med en gang, men jeg får tatt et bilde!

Må ta med dette bildet også. Dette er resultatet av min innsats med spaden i går og i morges. Jeg har spadd frem en sitteplass! Ikke for denne gangen, nå er det jo bare regn, sludd og tåke. Men det må jo bli i alle fall en fin helg fremover, og da kan vi sitte her og nyte sola. Optimist er jeg- alltid!