Klokka er syv i dag når jeg går for å møte våren. Det er kjølig, 0 grader, men det er helt snøfritt!
Den siste uken har vi hatt sol og mange varmegrader, helt opp mot 20, og det har virkelig satt fart på våren!

Jeg går ikke langt før jeg ser noen helt skjønne vårtegn. Det er heggen som spretter. Herlige løvsprett!

Jeg går langs lysløypa, så glad og så lett! Borte er all is og snø- bare helt nydelig!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Langs lysløypa står blåveisen tett i tett. Om morgenen ser den litt slukøret ut.
Jeg pleier å si at jeg bor i Blåveisland. Det er nemlig den vårblomsten som dominerer her. Der jeg vokste opp, var det hvitveis som var den dominerende, blåveis var det svært lite av.
Blåveisen trives best på kalkrik grunn, og det er det her.

Må ta med et bilde jeg tok i går også, da! Midt på dagen, i strålende solskinn, står den der i all sin prakt.

På dagens tur ser jeg to hvitveis, må si at også denne også ser noe slukøret ut på denne tiden av døgnet.

Derfor tar jeg med også dette bildet. Disse plukket jeg for snart en uke siden. Det er det som er så fint med hvitveisen- den står så lenge når du setter den i en vase. Det gjør ikke blåveisen, ikke noen vits i å plukke den. Den gjør seg best der den står blant vissent løv.

Jeg går videre, med et øye på bakken. Her er det lupiner som er kommet opp, men de blomstrer ikke før i juni. Jeg pleier å plukke de blå, de egner seg godt i en vakker sommer bukett.
På samme måten som blåveisen kommer den i flere farger – blå, lilla, rosa og hvit.

Men gullstjerna, den er gul som hestehoven, og den blomstrer nå.

Det gjør også fiolen!
Det er så mange ulike typer av den- engfiol, skogsfiol, myrfiol, krattfiol, sandfiol…..
Jeg er ikke sikker på hvilken dette er. Skogfiol?

Men dette vet jeg hva er. Dette er tystbast! Den er vakker, den burde være lett å få øye på der den står blant løvtrærne, med sin flotte rosafarge. Den blomstrer på bar kvist, de grønne bladene kommer på slutten av blomstringen.
Du kan skimte blad på den som står i bakgrunnen.

Tystbasten er giftig. Derfor: Bare se, ikke røre!

Litt lenger opp mot Batteriet, finner jeg flere hegg med knopper.

Men den busken som har de vakreste knoppene, er rødhyllen.
Denne planten er til glede for sånne som meg, om våren altså, men den er vel til pest og en plage for mange. Akkurat som lupinene. Begge er uønsket da de sprer seg fort og tar plassen til andre arter.

Men bjørka, da, hvor langt har den kommet? Når spretter den?
Her er den jo! Jeg går forbi den på vei opp til Batteriet, men ser den når jeg er kommet ned igjen.
Når bjørka er sprettet, er det virkelig vår! Nå er det  bare å vente på gjøken!

Jeg har ikke hørt gjøken ennå, men det er mye flott fuglesang i skogen nå, særlig om morgenen.
Jeg klarer ikke å skille dem fra hverandre, men kjøttmeisen kan jeg identifisere, og hører jeg noen skikkelig fine fugletraller, er det bokfink eller svarttrost.

Svarttrosten er så fin, synes jeg, helsvart med sitt gule nebb. Hannen altså, hunnen er litt mer brunaktig. Svarttrosten liker seg godt på bakken der den leter etter mat i det visne løvet. Når jeg kommer nærmere for å ta et bilde, flyr den opp i treet og blir sittende der til jeg går videre.

Gåsungene som har gledet meg siden februar, er nå på sitt siste. De grå myke gåsungene kan så vidt skimtes bak de gule pollenbærerne.

På baksiden av blokkene har vi plantet kirsebærtrær, og det skal bli spennende å følge dem. Kanskje de blomstrer ved neste møte våren-oppdatering?

Jeg stortrives med våren, min favorittårstid, og nå blir også gresset grønt igjen.

Noen sier vi har en lurevår, og jeg vet at det fortsatt kan komme snø.

For tolv dager siden fikk vi et nytt påfyll, 10 cm med snø som la seg over all blåveis og satte våren bittelitt på vent. Men heldigvis forsvant den fort igjen- etter to-tre dager var den borte.

Håper dette gir deg inspirasjon til å gå på jakt etter vårtegn.
Jeg storkoser meg, i alle fall, ute i skogen nå.